I en krevende tid for Europa og Østersjøregionen, møttes representanter fra landene i regionen til dialog i finske Lappeenranta, på grensen mot Russland. 

28. og 29. september gikk Østersjøstrategiens forum av stabelen. Rundt 450 deltakere møttes for første gang fysisk, siden juni 2019 i Gdansk.

Ann Irene Sæternes (fagsjef Europa i Østlandssamarbeidets sekretariat), Roger Ryberg (fylkesordfører i Viken, styremedlem i BSSSC og leder for Østlandssamarbeidets Europaforum) og Are Ausland (spesialrådgiver fylkestingsekretariatet i Viken).

Delegasjonen fra Østlandssamarbeidet (f.v.): Ann Irene Sæternes (fagsjef Europa i Østlandssamarbeidets sekretariat), Roger Ryberg (fylkesordfører i Viken, styremedlem i BSSSC og leder for Østlandssamarbeidets Europaforum) og Are Ausland (spesialrådgiver fylkestingsekretariatet i Viken).

– Dette var en viktig konferanse i lys av krigen i Ukraina, og ikke minst med tanke på angrepet på gassrørledningene i Østersjøen; Nord Stream 1 og 2, sier Roger Ryberg, fylkesordfører i Viken, styremedlem i Baltic Sea States Subregional Co-operation (BSSSC) og leder for Østlandssamarbeidets Europaforum. – Putins energikrig mot Europa gjør Norge til en viktig aktør i regionen, og jeg håper at vi skal koble oss enda tettere på det praktiske samarbeidet i Østersjøstrategien. Vi må bistå hverandre og løse utfordringene i fellesskap.

– I sine to perioder med formannskap i BSSSC [2006-2008 og 2017-2019, red.anm.] har Østlandssamarbeidet vært tett koblet opp til EUs Østersjøstrategi. Nå som Russland er ute av alle samarbeidskonstellasjoner i Østersjøregionen, er døren åpen for Norge inn i strategien. Det bør vi benytte oss av.

Konkret samarbeid og resultater

Det var bred enighet om at samarbeid nå er viktigere enn noen gang. Omstendighetene med krigen i Ukraina og sanksjoner mot Russland, gir nye rammebetingelser og nye muligheter. Den finske utenriksministeren Pekka Haavisto oppfordret under åpningen av konferansen alle til å «keep calm and implement»; hold hodet kaldt og jobb videre med konkrete prosjekter og samarbeid. Og konkret samarbeid og resultater var hovedfokus under årets forum. Her ble det diskutert hvordan man kan gå fra strategi til handling, med grønn innovasjon, digitalisering, klima, energi, miljøet i havet, sosial inkludering, demokrati og håndtering av kriser som tema på dagsorden.

Verktøy for praktisk samarbeid var også et sentralt tema. Ulike EU-programmer utgjør, sammen med nasjonale og regionale midler, basis for prosjektsamarbeidet. Det finnes mye midler i omløp, og EU-kommisjonen har nå laget et godt rammeverk for å kunne rette midlene inn mot konkretisering og gjennomføring av Østersjøstrategien. De norske EØS-midlene vil også kunne bidra i dette bildet. Interreg Østersjøprogrammet er en viktig del for både prosjektsamarbeid og for å støtte opp om strategiens gjennomføringsstruktur.

Kjølig forhold til Russland

Forholdet til Russland var en del av debatten, og konklusjonen er at Østersjøsamarbeidet er viktig og nødvendig som motkraft til den aggresjonen Russland står for. Samarbeidet i regionen er blitt viktigere, og behovet for å se organisasjoner og aktiviteter i sammenheng er blitt mer sentralt. Spesielt ble mer og bedre samarbeid mellom forvaltningsnivåene vektlagt. Østersjørådet har en viktig politisk rolle på nasjonalt nivå, og Østersjøstrategien utgjør et sentralt rammeverk og en plattform for konkret faglig samarbeid i bred forstand.

Ungdomsmedvirkning

Andreas Schoop

Andreas Schoop. Foto: Ann Irene Sæternes.

Ungdomsmedvirkning ble løftet fram, sammen med behovet for økt dialog med innbyggerne og sivilsamfunnet. Her ble kommunikasjon spesielt vektlagt som verktøy. Andreas Schoop, ungdomsmedlem i styret i BSSSC, presenterte en oppdatert ungdomsdeklarasjon, hvor et av hovedpunktene var at ungdomsdeltakelse skal sees på som en prosess for å øke effekten og effektiviteten til politikken.

En egen «youth camp» ble gjennomført i august, og ungdomsmedvirkning er nå mer eller mindre blitt et gjennomgående tema i oppfølging av strategiens handlingsplan. Et godt stykke arbeid er gjort, og Østlandssamarbeidet har hatt en sentral rolle i dette arbeidet siden høsten 2016.