Velg en side

Generalforsamling med søkelys på klima og infrastruktur

av Kristian Singh-Nergård |
Publisert 11. november, 2021
Bilde av Annette Lindahl Raakil, fylkesråd for plan, klima og miljø i Viken fylkeskommune, og Guido Beermann, Minister of Infrasturcture and Federal State Planning of Land Brandenburg, Chairperson of the Scandria Alliance General Assembly, i paneldebatt på Scandria®Alliance General Assembly and Rail Forum, 2. november 2021.

Annette Lindahl Raakil, fylkesråd for plan, klima og miljø i Viken fylkeskommune, og Guido Beermann, Minister of Infrasturcture and Federal State Planning of Land Brandenburg, Chairperson of the Scandria Alliance General Assembly, i paneldebatt på Scandria®Alliance General Assembly and Rail Forum, 2. november 2021. Foto: Kristian Singh-Nergård.

Scandria®Alliances generalforsamling ble alliansen styrket med sju nye regioner. En revidert samarbeidsavtale ble vedtatt, og det er nå klart at Berlin-Brandenburg forlenger formannskapet ut 2022. Det ble også fokusert på grenseoverskridende jernbanetransport, noe Norge og østlandsregionen har stor interesse av.

Kvarkenrådet (Sverige og Finland) og Emilia-Romagna-regionen (Italia) ble innlemmet som fullverdige medlemmer av Scandria®Alliance, mens Technical University of Applied Sciences Wildau (Tyskland), Unioncamere del Veneto (Italia), European Network of Logistics Competence Centres (Europa), Port of Hamburg Marketing (Tyskland) og Logistics Initiative Hamburg (Tyskland) ble opptatt som assosierte medlemmer.

Alliansen blir utvilsomt sterkere ved denne utvidelsen, og ved å innlemme de italienske regionene forlenges samarbeidet hele veien fra Skandinavia ned til Adriaterhavet.

Søkelys på klima og nullutslipp

Guido Beermann, transportminister i Brandenburg og politisk leder av alliansen, åpnet generalforsamlingen og la vekt på at vi må bruke teknologi for å nå klimamålene. Det må insentiver til, sa han, og viste til eksempler fra regioner i alliansen som bevis på at det nytter.

Annette Lindahl Raakil (Sp)

Annette Lindahl Raakil (Sp). Foto: Kristian Singh-Nergård.

Deretter holdt de fem medlemsregionene sine innledende orienteringer. For Østlandssamarbeidet var det delegasjonsleder Annette Lindahl Raakil (Sp), fylkesråd for plan, klima og miljø i Viken fylkeskommune, som innledet. Hun understreket betydningen av å utvikle grønnere transportløsninger langs Scandria-korridoren. Videre la hun vekt på Norges innsats for å nå nullutslipp i transportsektoren. Privatbiler solgt etter 2025 skal være nullutslippskjøretøy.

– Scandria Alliance er en viktig plattform hvor fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet kan diskutere felles politiske utfordringer med kolleger fra andre regioner langs Scandria-korridoren. Sammen kan vi styrke våre posisjoner både mot nasjonalt nivå og EU-nivå, påpeker Lindahl Raakil.

Revidert samarbeidsavtale vedtatt

Den reviderte samarbeidsavtalen ble enstemmig vedtatt. Denne tydeliggjør alliansens felles ambisjoner og vil gjøre det lettere å kommunisere alliansens budskap til målgrupper og partnere. Du finner den nye samarbeidsavtalen her.

Utfordringer i grensekryssende korridorer

Scandria®Alliance har som mål å utvikle en grønn og effektiv transportkorridor mellom Skandinavia og Adriaterhavet. Transportminister Beermann understreket rollen til grenseoverskridende jernbanetransport, og fremmet utvidelsen av europeisk jernbaneinfrastruktur for bærekraftig regional vekst og klimabeskyttelse. Hele transportuttalelsen til Scandria®Alliance finner du her.

Kåre Pettersen (V)

Kåre Pettersen (V). Foto: Kristian Singh-Nergård.

Kåre Pettersen (V), medlem av Vestfold og Telemarks fylkesting, holdt innlegg på vegne av Østlandssamarbeidet under generalforsamlingens jernbaneforum. Pettersen sa at uten velfungerende og grønne langdistansetogtjenester vil det være vanskelig å nå klimamålene. Han tok opp problematikken med den nåværende jernbanestrekningen mellom Oslo og Gøteborg. EU har identifisert denne strekningen som en flaskehals for hele ScandMed TEN-T-korridoren. Dette skyldes et 170 kilometer langt enkeltspor på strekningen. Godstransporttiden mellom de to store byene er derfor mer enn sju timer, mens lastebiler kan kjøre den samme strekningen på halve tiden. I gjennomsnitt passerer mer enn 2700 lastebiler den svenske og norske grensa daglig. Av hensyn til både effektiv transporttid og nasjonale utslippsmål er det viktig å få på plass dobbeltspor mellom Oslo og Gøteborg.

I sitt innlegg understreket Pettersen også at Jyllandskorridoren, den vestre korridoren fra Oslo til Hamburg, utgjør korteste transportvei for gods mellom Sør-Norge og kontinentet. Korridoren har potensiale til å ta en større andel av godstransporten , spesielt for de mange eksporterende industribedriftene som er lokalisert langs korridoren i Tyskland, Danmark og Norge, men også for importvarer til Sør-Norge. En styrking av denne korridoren vil gi et mindre sårbart og mer robust totalt transportsystem mellom Norge og Europa.

EU har besluttet å ta inn Jyllandskorridoren opp til Hirtshals og Frederikshavn i Scan-Med TEN-T, som er en av de høyest prioriterte transportkorridorene i det transeuropeiske transportnettverket som forbinder Skandinavia med middelhavslandene. Pettersen anmodet om at den nye statusen bør følges opp av investeringer i infrastruktur for multimodal og grønn transport, ikke minst for å fremme transport på bane og sjø. Ved å videreutvikle denne korridoren vil man kunne avlaste strekningen mellom Oslo og Gøteborg.

Den potensielt største utfordringen for strekningen mellom Oslo og Gøteborg er at åpningen av Fehmarnbelt-tunnelen mellom Tyskland og Danmark i 2029 kan øke lastebiltrafikken dramatisk, på grunn av mangelen på grenseoverskridende jernbanekapasitet. Konsekvensanalyser viser at den også vil påvirke trafikkstrømmene i Jyllandskorridoren. Fehmarnbelt-forbindelsen vil ha potensiale til å endre godstransport i Nord-Europa slik vi kjenner den i dag, og Pettersen ba sekretariatet se på dette i 2022.

Se flere bilder fra generalforsamlingen på vår Flickr-konto.

Artikkelen er skrevet av

Relaterte innlegg

Stikkord

Annette Lindahl Raakil Ann Irene Sæternes Arve Høiberg Assembly of European Regions (AER) Aud Hove Aud Riseng Baltic Sea States Subregional Co-operation (BSSSC) Baltic Sea Youth Platform (BSYP) Bane NOR Biogass Biogass Oslofjord Brussel BSSSC Youth Bærekraft CICERO CO₂-utslipp CPMR Baltic Sea Commission Det grønne skiftet Det transeuropeiske transportnettverket (TEN-T) Dovrebanen Eivind Vad Petersson Energi Energistasjoner Erasmus+ EU Europakafé Even Aleksander Hagen EØS Fehmarnbelt Fylkesveier Grønne næringstransporter Grønn omstilling Guido Beermann Gunn Marit Helgesen Helge Orten Hydrogen Ingrid Elisabeth Volungholen InterCity Interreg Jafar Altememy Jernbane Jernbanedirektoratet Jon Petter Arntzen Jyllandskorridoren Kari-Anne Jønnes Klimagassutslipp Klimapolitikk Klimasats Knut Arild Hareide Kollektivtrafikk Kommunal- og distriktsdepartementet Kommunesektorens Organisasjon (KS) Kåre Pettersen Lan Marie Nguyen Berg Let’s Communicate Linda Carolina Ehnmark Mette Kalve Miljødirektoratet Miljøstiftelsen ZERO Mobilitet Nasjonal transportplan (NTP) NHO NHO Logistikk og Transport Nordsjøkommisjonen Norges delegasjon til EU Norsk Vann Nye Veier AS Ola Elvestuen Olav Skinnes Ole Haabeth Oslofjorden Osloregionen Oslotunnelen Pat Cox Raymond Johansen Representantskapet Ringeriksbanen Roger Ryberg Samferdselsdepartementet Scan-Med-korridoren Scandria Alliance Siv Henriette Jacobsen Statens vegvesen STRING Terje Riis-Johansen Timo Nikolaisen Tonje Brenna Transport Transport- og kommunikasjonskomiteen Transportøkonomisk institutt (TØI) Tungtransport Ungdomsmedvirkning Utdanning Utenriksdepartementet Vestfoldbanen Østersjøprogrammet Østersjøregionen Østersjørådet (CBSS) Østfoldbanen ØstsamUng

Nyhetskategorier