11. september var det møte i fagpolitisk utvalg for næring og kompetanse. Eifred Markussen fra NIFU orienterte utvalget om forskningsrapporten Fra 16 til 30. Forskningsprosjektet har fulgt nesten 10 000 ungdommer på Østlandet fra de gikk ut av ungdomsskolen i 2002 til de var 30 år i 2016.
Utvalget fikk høre en rekke klare konklusjoner:
- 90 prosent av de som hadde høyere utdanning, fag/svennebrev eller høyere yrkesfaglig utdanning var i jobb, sammenlignet med 60-70 prosent blant de som ikke fullførte videregående opplæring. Ubenyttet studiekompetanse reduserer også sannsynligheten for å være i jobb.
- De som ikke fullfører videregående opplæring, tjener minst. I snitt tjener de 138 000 mindre enn de med fag/svennebrev og 122 000 mindre enn de med bachelorgrad. De med en ubenyttet studiekompetanse tjener i snitt 60 000 mindre enn de med bachelorgrad.
- Også de uten fullført videregående opplæring har muligheter i arbeidslivet, selv om mulighetene er færre med dårligere lønnsutsikter. Et viktig skille går mellom de som kommer seg ut arbeidslivet hurtig og de som blir arbeidsledige og mottar offentlig støtte. Det er større sannsynlighet for at sistnevnte gruppe også står utenfor arbeidslivet når det er 30.
- Hvert trinn som fullføres teller positivt med hensyn til både deltakelse i arbeidslivet og inntektsnivå. Fullført Vg1 er bedre enn grunnskole, og fullført Vg2 er bedre enn Vg1.
- Det er merkbare forskjeller mellom de som har oppnådd yrkeskompetanse i skole og de som har fag/svennebrev etter en periode som lærling. Blant de med yrkesutdanning i skole var 10 prosent færre i jobb, og inntekten er i snitt 124 000 lavere enn for de med fag/svennebrev. Forskerne peker på at yrkesutdanning i skole ofte er innen helse- og oppvekstfag mens fag/svennebrev ofte er innen bygg-, tekniske- og elektrofag. Førstnevnte kvalifiserer for kvinnedominerte yrker med stort innslag av deltidsstillinger i offentlig sektor, mens sistnevnte kvalifiserer til mannsdominerte yrker med heltidsstillinger i privat sektor.
Markussen la også vekt på at det elevene har lært i grunnskolen, målt i avgangskarakterer fra ungdomsskolen, har en direkte sammenheng med hvordan elevene klarer seg i videregående opplæring og arbeidslivet. Fordi elevene kommer til videregående opplæring med svært forskjellig grunnlag er det viktig at utdanningstilbudet blir mer fleksibelt og tilpasset individuelle behov for å hindre frafall.
Forskningsprosjektet har vært finansiert av Akershus, Buskerud, Hedmark, Telemark, Vestfold og Østfold fylkeskommune og ble initiert gjennom Østlandssamarbeidet.
Ny nestleder
Siv Henriette Jacobsen, fylkesråd for utdanning og kompetanse i Viken, ble valgt til nestleder for utvalget. Hun ser på resultatene av forskningsprosjektet som oppløftende, samtidig som rapporten peker på noen sentrale utfordringer.
– Stadig flere fullfører og består videregående opplæring. Det skyldes ikke minst tett og aktiv oppfølging fra skolene som føler et stadig sterkere eierskap til elevene. For å utvikle skolen videre må vi samarbeide tett med kommunene for å sikre en god overgang fra ungdomsskolen, og med arbeidslivet for å sikre læreplass til alle som har behov for det.
